Oppsal gård står i fare for å rives for å bygge høyblokker på tomten. Miljøpartiet De Grønne Østensjø mener utbyggingen ikke bare fjerner et viktig kulturminne, men også mangler helhetlig plan for kollektivtransport, skole- og barnehageplasser og trafikksituasjon.
Miljøpartiet De Grønne Østensjø har sendt inn følgende høringsuttalelse:
Miljøpartiet De Grønne Østensjø henviser til forslag om detaljregulering av Oppsalveien 20, og har følgende kommentarer:
I 2009 ble det holdt tankesmie for Oppsal senter og omkringliggende områder. Formålet med medvirkningsprosessen var å øke lokalbefolkningens innflytelse, tillit, eierskap og støtte til området. Gjennom medvirkningsprosessen skulle man gjennom aktiv deltakelse og reell påvirkning danne et felles kunnskapsgrunnlag og en felles virkelighetsforståelse for kommunens videre utvikling av området. Gruppens arbeid har resultert i en sammendragsrapport og en mulighetsstudie for Oppsal som inneholder Plan- og bygningsetatens anbefalinger for videre planer i området.
Det er nå foreslått store utbyggingsplaner for Oppsal senter og Oppsal gård, som går helt på tvers av anbefalingene fra både tankesmien og mulighetsstudien for Oppsal. OBOS vil rive Oppsal senter og bygge et nytt senter med 200 tilhørende leiligheter. På Oppsal gård planlegges det å rive all eksisterende bebyggelse for så å bygge rundt 100 leiligheter/rekkehus. I tillegg ønsker utbygger å utvide lavblokkene mellom T-banen og Oppsal gård med ytterligere to etasjer i høyden. Konsekvensene av disse forslagene vil bli store for lokalmiljøet. Får utbyggerne sine forslag igjennom vil disse være premissgivende for videre utvikling på Oppsal og omegn i overskuelig fremtid.
Med sine landlige omgivelser med relativt åpne arealer og umiddelbar nærhet til marka og det fantastiske naturreservatet Østensjøvannet, er Oppsal et unikt område. Navnet «Oppsal», eller «Uppsalir» som stedet opprinnelig het, kommer fra Oppsal gård – «gården som ligger høyt». Det var i utgangspunktet to gårder på Oppsal; Nordre og Søndre Oppsal gård. Mesteparten av dagens Oppsal er bygget på Oppsal gårds grunn, og det har trolig vært drift på gården siden helt tilbake til 800-tallet. Det gule våningshuset som huset Jerpseths butikk fram til begynnelsen av 30-tallet, ligger fremdeles godt synlig fra Oppsal T-bane/senter og er en vesentlig del av Oppsals identitet. Den første utparselleringen av tomter fra Søndre Oppsal gård, skjedde i 1902. I tiden som fulgte, oppstod det gradvis en småhusbebyggelse og i 1952/1953 startet for alvor arbeidet med å omskape jordene og skogen til en drabantby. På midten av 60-tallet nådde innbyggertallet 20 000 og i dag er Oppsal en av Oslos største drabantbyer. Søndre Oppsal gård er ikke lenger synlig i lokalmiljøet, og ved å rive hele, eller deler av Nordre Oppsal gård, vil Oppsal miste sin kanskje viktigste historiske tilknytning.
Politikerne har oppfordret til utbygging ved trafikknutepunkt. Det er kun t-banelinje 3, samt en lokalbuss, som går fra Oppsal T-banestasjon. Det er heller ingen hovedveier og i så måte er området rundt Oppsal t-banestasjon ikke å regne som et trafikknutepunkt.
Det er derimot store trafikale problemer i området rundt Oppsal i form av saktegående kø både på Østensjøveien og Hellerudveien, som er Oppsals eneste innfarts- og utfartsårer. Dette er svært belastende og forurensende for området. Slik veiene framstår i dag, er kapasiteten nærmest sprengt, T-banen er fullstappet i rushtiden, og den går kun en gang i kvarteret. Det er igangsatt en storstilt utbygging i Hellerudveien, med oppsetting av flere blokker. Dette, i tillegg til foreslått utbygging på Oppsal gård, vil medføre ytterligere trykk på den allerede overbelastede infrastrukturen. En storstilt utbygging på Oppsal gård, vil også medføre forverret trafikksikkerhet for barna i Oppsaltunet barnehage, som er nærmeste nabo til Oppsalveien ved Oppsal Gård. Trafikksituasjonen i Oppsalveien er allerede nå svært belastet og uoversiktlig i form av en meget smal vei med utbredt gateparkering og stor gjennomgangstrafikk.
Den allerede igangsatte utbyggingen i Hellerudveien kommer også til å medføre store lokale problemer i form av økt belastning på skoler og barnehager i nærmiljøet. Barnehagedekningen på Oppsal er allerede dårligere enn i resten av bydelen, og skolekapasiteten er sprengt. I følge Undervisningsbygg, «vil barn fra reguleringsområdet etter dagens veiledende inntaksområde sokne til Østensjø skole på barnetrinnet og Skøyenåsen skole på ungdomstrinnet. Både Østensjø og Skøyenåsen skole er allerede fulle i dag og velstandsøkningen for området viser et økt skolebehov de nærmeste år». En eventuell utbygging på Oppsal gård, vil medføre ytterligere press på allerede overbelastet skole-, barnehage og infrastruktur. Plan- og bygningsetatens forslag ang. bygging på Oppsal Gård innbefatter riktignok et forslag om barnehage i våningshuset, men vi stiller oss tvilende til at dette vil være tilstrekkelig.
Veidekke argumenterer med at det ikke vil bli så mye større belastning på infrastruktur, skoler og barnehage fordi målgruppen for de planlagte boligene er over 55 år. Så lenge man ikke krever at alle kjøpere og beboere skal være over 55 år gamle, er dette et svakt argument. 55-åringer har mange år igjen til de når pensjonsalder og er således fremdeles flittige brukere av både bil og kollektivtransport, noe de mest sannsynlig også kommer til å være i flere år etter at de har nådd pensjonsalder. I tillegg vil disse flytte ut fra sin nåværende bolig i nærmiljøet, og det er stor sannsynlighet for at barnefamilier med behov for barnehage- og skoleplass flytter inn.
Oppsal framstår i dag som en bydel med småhus, rekkehus og lavblokker. Det er dette som kjennetegner Oppsal i dag, og som er en viktig del av områdets særegenheter og identitet. Disse særegenhetene har hatt avgjørende betydning for hvorfor innbyggerne på Oppsal har valgt å bosette seg akkurat der. I Veidekkes plantegninger som foreligger, er det skissert en svært dominerende bygningsmasse som kommer til å forandre Oppsals identitet og særegenhet. Vi er mot å bygge blokker på det høyeste punktet på Oppsals mest sentrale sted. Når man planter blomster i et blomsterbed, planter man de laveste blomstene foran og de høyeste blomstene bak. Slik bør det også være når man bygger i småhusbebyggelse, slik at man ikke fratar eksisterende bebyggelse alt lys og pusterom. De fleste av driftsbygningene på Oppsal gård er utstyrt med nyere tak som sikrer fortsatt livsgrunnlag for bygningene i mange år framover. Bygningene kan brukes til forsamlingslokaler, aktiviteter og treffsted for nærmiljøet. I en drabantby med få møtesteder og begrenset kulturtilbud er slike lokaler av stor verdi for beboerne. Vi stiller oss positive til rekkehusbebyggelse på maksmalt to etasjer over bakkenivå ved de gamle garasjene på Oppsal Gård, men ønsker å ivareta gårdens bygningsmasse i sin helhet.
I planene som nå foreligger, er det ikke tatt tatt hensyn til mulighetsstudien som ble utarbeidet i samarbeid med lokalbefolkningen i 2009, hvor formålet var å øke lokalbefolkningens innflytelse, tillit, eierskap og støtte til området. Oslo må ta tilbake eierskapet til byen og ikke la kommersielle aktører bestemme boligbyggingen i Oslo. Oppsal er allerede en av Oslos største drabantbyer og det er derfor helt essensielt å ha en helhetlig, gjennomtenkt og godt forankret plan før man foretar videre utbygging på Oppsal. Utbygging av infrastruktur og offentlig tjenestetilbud må skje i takt med den økte boligbyggingen, og estetikk, bomiljø, livskvalitet, barn og unge må prioriteres i planleggingen. Det er andre tomter på Oppsal som er bedre egnet til utbredt bebyggelse enn Oppsal gård – gården som har navngitt Oppsal og hvor det har vært gårdsdrift helt tilbake til 800-tallet.
Miljøpartiet De Grønne Østensjø
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Oppsal
Bildet hentet fra Ditt Oslo